FLEKSIBILITET

En kristen ungdomsgruppe snakket sammen om hvordan de kunne komme i kontakt med vanlige folk, vise litt av Kristi kjærlighet og i det hele tatt vekke litt oppsikt i nærmiljøet.

De ringte rundt til butikksentre i området der de holdt til, og spurte om de kunne få gjøre tjenester for folk – helt gratis. 

Da de fikk på tråden en av de ansatte på et kjøpesenter, hørte de et svært så nølende svar, og han som tok telefonen, sa: 

«Jeg må nok spørre sjefen om lov, men før jeg gjør det, må jeg ha helt klart for meg at jeg har forstått det riktig: Dere ønsker å rydde opp på parkeringsplassen, samle sammen handlevogner, hjelpe dem som har mye å bære, holde paraplyer over kundene hvis det regner, og slike ting, og dere skal ikke ha noen slags betaling for det?» 

«Ja, akkurat,» svarte ungdomslederen. 

Etter å ha vært borte en liten stund, kom den ansatte tilbake i telefonen. 

«Dessverre,» sa han, «vi kan ikke la dere gjøre dette. For hvis vi lar dere gjøre det, må vi la alle andre få lov å gjøre det også!» 

Den ansatte og sjefen lider visst av en sykdom som ser ut til å bli mer og mer utbredt: byråkratsyken. De smittede vil ikke være med på noe som er utenom skjemaet. 

Selv ikke godhet vil de ta imot, for det blir så vanskelig å takle og forholde seg til. 

Fleksibilitet ser ut til å bli borte på veien. Men det å kunne være fleksibel er en verdi vi ikke må miste. 

Da Jesus var her på jorden, kjempet han mot byråkratsyken hos fariseerne og de skriftlærde. De brukte gramvekta når de veide opp krydderet sitt, for ti prosent skulle gå til templet. 

Men å gjøre grunnleggende gode gjerninger mot sine nærmeste, det kunne de glatt forsømme. 

De kritiserte Jesus og disiplene som rullet korn mellom hendene på en sabbat for å få seg litt mat, men de la samtidig opp til å skaffe Guds egen Sønn av veien. 

Som en tankevekker til alle dem som tror at bare gode gjerninger i superklassen teller, sa Jesus noe om fleksibilitet da han pekte på at «den som gir én av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er en disippel, sannelig sier jeg dere: Han skal ikke miste sin lønn!» 

Når du skal ferdes til sjøs, så skal du holde kursen, men du må la båten følge sjøen og bølgene. 

Kjører du på smale fjellveier, er det eneste rette å følge svingene. 

Ja, som det heter i et ordtak: «Den er bedre, den kvisten som bøyer seg, enn den som brister.» Kan vi bli litt mer myke? 

Fleksibilitet. Jeg tenker på den ambulansemedhjelperen som var villig til å foreta munn-mot-munn-metoden på en ufyselig øgle som en gutt holdt som kjæledyr. Hun gjorde det for guttens skyld. 

Og jeg tenker på apostelen Paulus som sa: «For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For dem alle er jeg blitt alt, for i alle fall å frelse noen.» 

En klok og helliggjort fleksibilitet – en god verdi.