BØKER

BØKER

«Første gang jeg leser en god bok, er det som om jeg har funnet en ny venn. Når jeg så leser på ny en bok jeg har holdt på med før, er det som om jeg møter igjen en gammel venn.»

Han som sa dette, hadde oppdaget gleden i gode bøker. I vår tid, preget som den er av aviser, blader, tv, radio og Internett, er det lett at noe blir borte på veien. Bøkene hører med blant de verdiene vi ikke må miste. 

Hvorfor ikke? Vi kunne nevne at boken er det eldste av alle de såkalte lagringsmediene. En bok er ikke avhengig av siste dataprogram, av batterier eller av en stikkontakt. 

Boken er et bibelsk medium. Skriften sier faktisk at Gud har skrevet opp i himmelen visse ting i sin bok, og Bibelen er Guds bok til oss. 

En bok kan i overleve hundrer, ja, tusener av år. I vår egen tid kan en bok vare i årevis, og gå fra den ene til den andre. De gode bøkene blir til glede og velsignelse, gir kunnskap og innsikt, er fine å slå opp i. 

Et kinesisk ordtak sier at «en bok er som en hage som en bærer med seg i lommen.» «Alt som menneskeheten har gjort, tenkt, vunnet eller vært, ligger på en magisk måte begravet i boksider.» «I bøker ligger hele fortidens sjel.» 

Det er forskjell på bøker. «Noen bøker skal bare smakes på, andre kan svelges, og noen få kan tygges og fordøyes.» Han har vel i grunnen rett, han som sa: «Les ikke gode bøker – livet er for kort til det. Les bare de beste!» En bok som ikke er verdt å lese to ganger, er knapt verdt å lese én gang. 

Det er mange eksempler på hvordan en god bok kan forvandle et menneskeliv. Mens den unge Skrefsrud satt i fengslet, ga fengselspresten ham en bok. Den var skrevet av en prest og het «Kristelig samler». Den handlet om den svenske bondegutten Peter Fjellstedt, husmannssønnen som slet seg fram til å bli misjonær. Gjennom den boken fikk Skrefsrud et kall fra Gud, og vide syner åpnet seg for ham der i fengselscellen. Senere ble han en av Norges aller mest betydelige misjonærer, og fikk mange andre med seg. 

En god bok er ikke bare en bok vi leser. Det er en bok som leser oss. Den peker på de innerste motivene våre, setter pekefingeren på det som er feil, og viser oss en vei videre. Bøker er de mest stillfarne og stabile av alle venner, de lettest tilgjengelige og kloke rådgivere, og de mest tålmodige lærere. 

Martin Luther sa: «Hva nytter det om en leser mange bøker, men likevel alltid holder seg vekk fra den rette hovedbok? Drikk mer av selve brønnen enn av alle de små bekkene som har ledet deg til brønnen.» 

Han har rett: Den viktigste bok å lese, er Bibelen. Men i praksis har vi også annet lesestoff. Og da kan vi gjerne lese om Guds gjerninger videre i vår tid. «Men det er også mye annet som Jesus har gjort,» skriver apostelen. «Skulle det skrives ned, hver ting for seg, da mener jeg at ikke hele verden ville romme de bøker som da måtte skrives.» 

Han har rett: Det er mange bøker. Ta for deg, og les de beste av dem!